Har du litt penger til overs hver måned? Du har betalt alle faste utgifter og føler at du kanskje kan sette av litt penger til sparing? Tidligere har jeg skrevet om det å investere 90% og bruke 10%, og nå skal du få noen tips til hvordan du kan ta vare på sparepengene dine, slik at du kan finne den løsningen som passer best for deg selv.
BoligSparing for Ungdom
BoligSparing for Ungdom må sies å være det beste sparetilbudet for de fleste av oss under 34 år. Innskuddsrenten er større enn ved vanlig bankinnskudd, og i tillegg til dette vil man få et skattefradrag på 20% av sparebeløpet hver år man sparer. Les mer om BoligSparing for Ungdom her.
Bankinnskudd
Det å sette pengene dine i banken er den sikreste måten å spare på. “Sikker som banken” er et godt brukt uttrykk, og det stemmer veldig bra her til lands. Har man pengene i banken, er man sikret en fast årlig avkastning. Nå for tiden kan man få renter rundt 5-6 % på en sparekonto. Det er jo helt greit, for all del. Men ved å ta litt risiko, kan man ha muligheten til å få en adskillig større avkastning på pengene sine.
Aksje
Å sette pengene sine i aksjer er for mange en god investering, men det er også ofte en relativt stor risiko forbundet med aksjer. Spesielt i disse tider er ikke akkurat aksjeinvesteringer det man foretrekker høyest, så om man ikke har særlig erfaringer eller kunnskap om dette så bør man helt klart holde seg unna.
Aksjefond
Aksjefond er en fin måte å spare på, og et godt alternativ til aksjesparing. Man står veldig fritt i forhold til hvor mye man ønsker å spare og hvor lenge, og med aksjefond er det profesjonelle som forvalter pengene dine. Nå som tidene på børsen ikke er så altfor bra, er naturligvis ikke aksjefond noe man løper for å skaffe seg heller. Men som langsiktig sparing kan dette absolutt være et godt alternativ.
Statsobligasjoner
Statsobligasjoner er nok et ganske så ukjent begrep for mange, men kan absolutt være en grei spareform. Statsobligasjoner er lånepapir som blir utstedt av staten, og har ingen/liten risiko og er fritt omsettelig. Statsobligasjoner har en fast rente som gir renteutbetalinger en fast dato hvert år i løpet av løpetiden.
Et eksempel:
La oss si at i 2005 får du utstedt et lånepapir pålydende 100 000 av staten. Løpetiden er 10 år, så lånepapiret blir dermed innfridd i 2015. Anta at renta er 5 %, da får du altså utbetalt 5 000 kroner per år.
Med andre ord, dersom du forventer en rentenedgang kan det absolutt være aktuelt å kjøpe statsobligasjoner. Men når vil vi igjen få en rentenedgang her til lands?
Det finnes altså flere former for sparing, som du har lest litt om her. Det er viktig at du setter deg inn i de aktuelle spareformene, og gjerne tar kontakt med din egen bank for råd. Jeg anbefaler alle som har mulighet til det å opprette en BSU-konto, da dette er en fantastisk sparemåte som gir en god, og ikke minst sikker, avkastning.
Har du noen erfaringer knyttet til de spareformene som er nevnt ovenfor?
[...] har tidligere skrevet et innlegg om ulike måter å spare på. Her er det muligens noen tips å plukke opp, og jeg vil spesielt legge vekt på tipset om [...]
[...] Skulle du ha noen kroner til overs en måned, kan du lese dette innlegget for å se ulike måter å spare på. Her finner du flere tips om hvordan… [...]
[...] du å sette av en del av lønna hver måned, vil du merke at sparingen går bedre, og du vil ha penger i bakhånd om det skulle oppstå noe uforutsigbart. Setter du opp [...]