juss
Når får man bruk for en ektepakt?
Hver av partene i et ekteskap er bundet av reglene i ekteskapsloven. I noen tilfeller må man skrive en ektepakt for at avtaler mellom ektefellene skal være gyldige, og det gjelder i stor grad de økonomiske forholdene mellom ektefellene. Jeg har skrevet litt om dette her på midtsidene.com.
Nå nylig skrev jeg om hvorfor og hvordan skrive en samboerkontrakt. Det er lite lovgivning som retter seg mot samobere, så for mange samboere vil det være veldig viktig med en samboerkontrakt. I ekteskapsloven finner vi en god del regler som ektefeller må forholde seg til, men likevel velger en god del å skrive en ektepakt. Og i enkelte tilfeller er det høyst nødvendig med en ektepakt for at avtalen skal være gyldig.
Hvordan skrive en ektepakt?
Kravene til en ektepakt er beskrevet i ekteskapsloven § 54. Ektepakten må inngås skriftlig, og samtidig må det være to vitner til stede for å skrive under ektepakten. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling, og de må vite at det er en ektepakt de skriver under. I noen tilfeller vil det også være nødvendig å tinglyse ektepakten.
I hvilke tilfeller er det nødvendig med en ektepakt?
Først vil jeg si noe om gjeld. Gjeld er noe som ikke kan settes over på den andre ektefellen gjennom en ektepakt, hver ektefelle er bare ansvarlig for sin gjeld. Dette er bestemt i ekteskapsloven § 40.
Gaver
Det er ikke nødvendig med en ektepakt for vanlige gaver, men for gaver av over normal verdi må det foreligge en ektepakt for at gaven skal være gyldig mellom partene og deres arvinger. Om dette ikke foreligger, faller råderetten på giveren. Det kan være vanskelig å vite hvor grensen for “vanlige” gaver går, så her må man se på giverens generelle økonomiske evne.
Ektepakt om særeie
Hovedreglene i ekteskapsloven bygger på at ektefellene har felleseie. Men det er fullt mulig å inngå avtaler om særeie, men da må dette gjøres gjennom en ektepakt.
Det er også mulig å avtale tidsbegrensninger i forhold til særeie gjennom en ektepakt. Dersom man ønsker særeie de første 5 år av ekteskapet for så å gå over til felleseie, er dette fullt mulig med en ektepakt.
Til slutt vil jeg lime inn en kommentar av Viktor Viktorsen fra innlegget om samboerkontrakt og gi min kommentar ang dette, da et svar på dette hører hjemme i det innlegget jeg skriver nå:
“HEi!
Kan du skrive litt om ektepakter, kanskje? Det finnes en hel mengde merkelige eksempler. Hvis ikke du skriver om det, så vurderer jeg å gjøre det. Har mange eksempler. Også de som i årevis har hatt felleseie, men så skjer det noe (rettssak) som gjør at man føler behov for å “sikre” verdiene slik at de ikke går til utenforstående om man taper. Rettssaker tar vanligvis laaaaang tid. Først tingrett, ofte så lagmannsrett. 2-3 år før tingrett, der etter 1-2 år så lagmannsrett. I løpet av den tiden kan ektefelle som nå står oppført med særeie stikke av med en ny partner, og så står man der da, lut fattig, med alt tapt, mens den smarte ektefellen vifter med ektepakten…inngått under sviktende forutsetninger. Smart, hva!?”
Vet ikke om dette er noe du selv har opplevd, men slik jeg forstår det virker dette veldig urimelig for “offeret” i dette tilfellet, selv om “offeret” tar en risiko fra starten av i måten h*n “sikrer” verdiene sine. Ekteskapsloven § 46 sier at en ektepakt kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene.
Dette var en rask gjennomgang av temaet ektepakt, så dersom det er noe dere lurer mer på, så er det bare å ta kontakt - enten gjennom kommentarfeltet under innlegget eller ved å ta kontakt gjennom kontaktskjemaet du finner på denne siden.
Del på FaceBook
Tags: Likte du dette innlegget?
Likte du innlegget du nå har lest, og ønsker du å få oppdateringer hver gang det blir lagt ut et nytt innlegg? Da kan du abonnere via midtsidene.com sin RSS-feed og få automatisk varsling hver gang et nytt innlegg legges ut. Det hele er helt gratis, og det er en enkel måte å holde seg oppdatert på. Trykk her for å komme til midtsidene.com sin RSS-feed.relaterte innlegg
- None Found
Diskusjon
3 kommentarer til “Når får man bruk for en ektepakt?”
Skriv en kommentar
midtsidene.com hjelper deg
- Hva skal til for å leve av blogging
- Hvordan tjene penger på spørreundersøkelser
- Hvordan få en blogg på egen server
- Hvordan skrive en samboerkontrakt
- Hvordan bli kvitt telefonselgere
Kategorier
Siste kommentarer
- Magnus i Hvem sa rettskriving var enkelt?
- DoToMo i Hvem sa rettskriving var enkelt?
- Anne-Lill i Hvem sa rettskriving var enkelt?
- Thor Arild i Hvem sa rettskriving var enkelt?
- elisabeth:) i Hvem sa rettskriving var enkelt?
Mest sendte på mail
- Skaff deg flere inntektskilder - 2 emails
- Å unne seg noe ekstra en gang iblant - 1 emails
- Når får man bruk for en ektepakt? - 1 emails
- Hvordan bli kvitt telefonselgere på 30 sekunder - 1 emails
- Hvordan bli kvitt Facebook - 1 emails
Flott innlegg, takk!
For ikke så alt for mange årene siden het det ofte at “den som bringer noe av verdi inn i boet, skal verdien tilfalle”. For et halvt århundre og deromkring var de fleste hustruer hjemmeværende, de oppdro barna og stelte huset slik at ektemannen kunne være stolt. Med ektepakt tilfalt alt av verdi ektemannen, fordi hjemmeværende jo ikke brakte noe av verdi inn i boet. Enkelte barn ble derfor uten morsarv hvis mor døde først.
Og hvis far giftet seg igjen etter at mor var død (også da med tilsvarende ektepakt med sin nye kone) så kunne far skrive et testamente, der han f.eks. ga uttrykk for at alt av verdier skulle tilfalle gjenlevende ektefelle, og slik overså far særkullsbarnas rett til både mors- og farsarv. Når far så døde, frafalt kone nr. 2 å hevde sin rett i hht testamentet (som i prinsipper var ugyldig pga særkullsbarnas arverett)mot å få sitte i uskiftebo, under henvisning til avdøde ektefelles siste testamentariske vilje. Stemor sitter så i uskiftebo, og forbrukte av boet bevisst det som kunne brukes hvert eneste år, inntil det ikke var mer av formuen igjen til særkullsbarna når da stemor etter mange år også døde…
Det er fortsatt slik at man har eneeie over ting man har kjøpt for egne midler. Dette blir forklart i ekteskapsloven § 31.
Men det er også viktig å legge merke til hva som står i 3. ledd av denne paragrafen. “Ved vurdering av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet”.
Situasjonen som du beskriver vil altså ikke få slike dramatiske følger. Domstolene ser det ofte slik at begge ektefeller har bidratt på hver sin måte, den ene mest med penger og den andre med arbeid i hjemmet. Slik blir felles bolig og vanlig innbo bedømt som sameie.