<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer til: Når får man bruk for en ektepakt?</title>
	<atom:link href="http://www.midtsidene.com/2008/08/naar-faar-man-bruk-for-en-ektepakt/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.midtsidene.com/2008/08/naar-faar-man-bruk-for-en-ektepakt/</link>
	<description></description>
	<lastBuildDate>Sun, 28 Feb 2010 00:44:43 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.9.2</generator>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
		<item>
		<title>Av: Magnus</title>
		<link>http://www.midtsidene.com/2008/08/naar-faar-man-bruk-for-en-ektepakt/comment-page-1/#comment-81</link>
		<dc:creator>Magnus</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 11 Aug 2008 17:36:35 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.midtsidene.com/?p=127#comment-81</guid>
		<description>Det er fortsatt slik at man har eneeie over ting man har kjøpt for egne midler. Dette blir forklart i ekteskapsloven § 31.
Men det er også viktig å legge merke til hva som står i 3. ledd av denne paragrafen. &quot;Ved vurdering av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet&quot;.
Situasjonen som du beskriver vil altså ikke få slike dramatiske følger. Domstolene ser det ofte slik at begge ektefeller har bidratt på hver sin måte, den ene mest med penger og den andre med arbeid i hjemmet. Slik blir felles bolig og vanlig innbo bedømt som sameie.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det er fortsatt slik at man har eneeie over ting man har kjøpt for egne midler. Dette blir forklart i ekteskapsloven § 31.<br />
Men det er også viktig å legge merke til hva som står i 3. ledd av denne paragrafen. &#8220;Ved vurdering av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet&#8221;.<br />
Situasjonen som du beskriver vil altså ikke få slike dramatiske følger. Domstolene ser det ofte slik at begge ektefeller har bidratt på hver sin måte, den ene mest med penger og den andre med arbeid i hjemmet. Slik blir felles bolig og vanlig innbo bedømt som sameie.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Viktor Viktorsen</title>
		<link>http://www.midtsidene.com/2008/08/naar-faar-man-bruk-for-en-ektepakt/comment-page-1/#comment-74</link>
		<dc:creator>Viktor Viktorsen</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 08 Aug 2008 18:01:49 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.midtsidene.com/?p=127#comment-74</guid>
		<description>Og hvis far giftet seg igjen etter at mor var død (også da med tilsvarende ektepakt med sin nye kone) så kunne far skrive et testamente, der han f.eks. ga uttrykk for at alt av verdier skulle tilfalle gjenlevende ektefelle, og slik overså far særkullsbarnas rett til både mors- og farsarv. Når far så døde, frafalt kone nr. 2 å hevde sin rett i hht testamentet (som i prinsipper var ugyldig pga særkullsbarnas arverett)mot å få sitte i uskiftebo, under henvisning til avdøde ektefelles siste testamentariske vilje. Stemor sitter så i uskiftebo, og forbrukte av boet bevisst det som kunne brukes hvert eneste år, inntil det ikke var mer av formuen igjen til særkullsbarna når da stemor etter mange år også døde...</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Og hvis far giftet seg igjen etter at mor var død (også da med tilsvarende ektepakt med sin nye kone) så kunne far skrive et testamente, der han f.eks. ga uttrykk for at alt av verdier skulle tilfalle gjenlevende ektefelle, og slik overså far særkullsbarnas rett til både mors- og farsarv. Når far så døde, frafalt kone nr. 2 å hevde sin rett i hht testamentet (som i prinsipper var ugyldig pga særkullsbarnas arverett)mot å få sitte i uskiftebo, under henvisning til avdøde ektefelles siste testamentariske vilje. Stemor sitter så i uskiftebo, og forbrukte av boet bevisst det som kunne brukes hvert eneste år, inntil det ikke var mer av formuen igjen til særkullsbarna når da stemor etter mange år også døde&#8230;</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Viktor Viktorsen</title>
		<link>http://www.midtsidene.com/2008/08/naar-faar-man-bruk-for-en-ektepakt/comment-page-1/#comment-73</link>
		<dc:creator>Viktor Viktorsen</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 08 Aug 2008 17:54:22 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.midtsidene.com/?p=127#comment-73</guid>
		<description>Flott innlegg, takk! 

For ikke så alt for mange årene siden het det ofte at &quot;den som bringer noe av verdi inn i boet, skal verdien tilfalle&quot;. For et halvt århundre og deromkring var de fleste hustruer hjemmeværende, de oppdro barna og stelte huset slik at ektemannen kunne være stolt. Med ektepakt tilfalt alt av verdi ektemannen, fordi hjemmeværende jo ikke brakte noe av verdi inn i boet. Enkelte barn ble derfor uten morsarv hvis mor døde først.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Flott innlegg, takk! </p>
<p>For ikke så alt for mange årene siden het det ofte at &#8220;den som bringer noe av verdi inn i boet, skal verdien tilfalle&#8221;. For et halvt århundre og deromkring var de fleste hustruer hjemmeværende, de oppdro barna og stelte huset slik at ektemannen kunne være stolt. Med ektepakt tilfalt alt av verdi ektemannen, fordi hjemmeværende jo ikke brakte noe av verdi inn i boet. Enkelte barn ble derfor uten morsarv hvis mor døde først.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>
